Tale ved Fridtjof Nansen-statuen 17. mai 2022

Glemmes alt etter 100 år?

«Om hundre år er allting glemt», er et velkjent Hamsun-sitat. For å motbevise dette passer det derfor
å minne om at det i år er nøyaktig 100 år siden sønnen til Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-
Jarlsberg og Baldur Fridtjof Nansen, fikk sin og Bærums hittil eneste Nobels fredspris!
Fridtjof var en unik norsk naturforsker, en allsidig idrettsmann, polarforsker, professor i zoologi og
senere oseanografi, diplomat og filantrop. I 1905 fremsto han som mannen som alene klarte å snu
stemningen i Storbritannia til Norges fordel i unionsoppløsningen. Vi kan derfor også takke Nansen
for at vi kan feire at vi er et selvstendig og fritt land.

Etter den 1. verdenskrig ble vinnerlandene enige om at dette var den første og siste verdenskrigen.
Øst-Europa ble i etter krigen rammet av en omfattende tørke som forårsaket en hungersnød av
uhyggelige dimensjoner. Mer enn fem millioner kan ha omkommet av sult og sykdom.
Forløperen for FN, Folkeforbundet ble opprettet i 1919 for å sikre menneskene en trygg verden.
Folkeforbundet henvendte seg til Nansen, for å få han til å organisere hjemsendelse av 400 000
tyske og østerriksk-ungarske soldater som hadde vært i russisk fangenskap. Hjemsendelsen
skjedde over 2 år og mye av æren tilfalt Fridtjof Nansen.

Nansen undertegnet videre på vegne av en rekke europeiske hjelpeorganisasjoner i august 1921, en
nødhjelpsavtale med sovjetiske myndigheter. Hjelpearbeidet varte frem til august 1923. Nansens
personlige innsats var omfattende. Han inspiserte hungersdistriktene og kjempet en innbitt kamp for
å få Europas regjeringer til å finansiere hjelpearbeidet.

Et stort problem etter 1. verdenskrig var statsløse flyktninger, uten pass. Nansen løste problemet
ved å utstede et nødpass som fikk navnet Nansen-passet. I sitt omfattende arbeid bisto Nansen med
dette millioner av flyktninger muligheter for et nytt liv i et nytt hjemland. Selv i dag 100 år etter er
Nansenpasset et sentralt verdensbegrep for uselvisk humanisme.

Nansen hadde troen på at vanlige mennesker sammen kunne løse store oppgaver. Det hadde han
vist gjennom sine dristige polferder. Han trodde at fattige og forfulgte kunne få meningsfylte liv om
de ble gitt muligheter. I hvert individ, hvert folk og hver kultur så Nansen positive muligheter.
Gjennom sitt utrettelige engasjement viste den uredde Nansen en utrolig menneskelig handlekraft
overfor de svakeste. For sin store humanitære innsats for de som led mest blant annet Russland og
Ukraina, ble Nansen i 1922 tildelt Nobels fredspris.

Hans innsats for de mennesker på flukt og sultende uansett nasjonalitet, viser Nansens
beundringsverdige evne til å ikke å la noe komme i veien for å hjelpe mennesker i nød.
Fridtjofs sønn, Odd Nansen, krigsfange på Grini og i Sachsenhausen uttalte etter krigen: «Den
verste forbrytelse du kan begå i dag, er å glemme det som skjedde, og synke tilbake i likegyldighet –
det som skjedde var verre enn du aner – og det var likegyldigheten hos menneskene som lot det
skje».

Historien gjentar seg dessverre. 24. februar hadde landet som selv led mye for over 100 år siden,
dessverre glemt historien. De gikk til krig og påførte Ukraina og egen befolkning unevnelige lidelser
og død. La oss i disse maidagene være stolte av at vi bor i Nansens hjemkommune. Men sist og
ikke minst må vi tydelig markere at krig ikke er løsningen på konflikter. Videre må vi videreføre Odd
Nansens viktige ord om å ikke være likegyldige når mennesker utsettes for urett, forfølgelse og
kriser.

Vi minnes med takknemlighet og respekt 2 store nordmenn – Fridtjof og sønnen Odd Nansen.

Fornebulandet Vel v/ Frank Roland