Merknader til kommuneplanens samfunnsdel 2017

Viser til Bærum kommunes høringsutkast datert 15.06.2016 til kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2017-2035, deres arkivsak 15/150746.

Våre merknader omhandler i hovedsak sammfunndelens delmål og arealstrategi om å bygge ut i vedtatte utbyggingsrettninger og skape bysamfunn på Fornebu. Vi mener planens føringer om økt fortetting på Fornebu medfører risiko for å ikke tilfredsstille de andre delmålene i planen, som omfatter bokvalitet, folkehelse, tilstrekkelig arealer for kultur, idrett og friluftsliv og naturvern. Dette er også beskrevet i Planrådgruppens rapport om økt utnyttelse på Fornebu datert 07.03.2015 og våre kommentarer til rapporten datert 31.05.2015.

Barn og unge
Barn og unge trenger tilbud i nærmiljøet som gir muligheter til fysisk aktivitet. Det gir en verdi seg selv, og det gir grunnlag for god folkehelse. Det er samtidig viktig at det finnes arealer der ungdommer kan treffes og være sammen, og der de kan utforske egen kreativitet.

Bistand og omsorg
Det er positivt at planen tar sikte på økt selvhjulpenhet. Mange med behov for tilretteleggingsbehov søker til Fornebulandet hvor det er flatt og fint og med stabilt og godt vinterklima. Eksisterende infrastruktur med gangveier og naturområder er vel tilrettelagt for grupper med redusert evne til fremkommelighet.

Vi opplever at denne strukturen trues av en ny overordnet urbanisert byplanutvikling, hvor underordnede planer som ivaretar hensynet til denne gruppen ser ut til å være glemt.

Miljø, idrett og kultur
På grunn av Fornebulandets beliggenhet på en halvøy, dagens utfordringer med trafikkavvikling, tilstrekkelig tilbud for organisert idrett (idrettshaller, fotballbaner og lignende), områdets funksjon som rekreasjons- og naturvernområde av lokal, regional og nasjonal betydning mener vi samfunnsdelen må tydeliggjøre at det ligger ulike forutsetninger til grunn og hensyn som må ivaretas ved utviklingen av bysamfunnet på Fornebu sammenlignet med Sandvika.

Dette mener vi kan sikres ved at planens delmål for å nå hovedgrepet “grønn og urban” setter et eget delmål for bysamfunnet på Fornebu, som foreslått under:

“Vi vil bygge ut i vedtatte utbyggingsretninger og skape bysamfunn på Fornebu basert på en evaluering avmåloppnåelsen etter utbyggingens første fase.”

Vellet stiller spørsmålstegn ved om samfunnsdelens delmål og arealstrategi som omfatter økt fortetting påFornebu harmonerer med andre delmål i planen, som for eksempel:

• Forebygge ulykker, skader og helseskadelig støy
• Sikre arealer til kultur, idrett og friluftsliv i arealplanlegging og forvaltning
  

Planrådgruppens rapport “vurdering av økt utbygging på Fornebu” påpeker blant annet at utbyggingen i fase 1 allerede har ført til flere avvik fra målene i KDP2 og bomiljøveilederen.

Dette gjelder spesielt bokvalitet, som følge av redusert kvalitet på uteområder og belastningen på natur- og friområdene. Vi leser i planprogrammet for revidering av KDP2 vurderes det å sette nye kvalitetskrav til uteområder ved fortetting på Fornebulandet.

Derfor mener vi innspillet vårt i understreket tekst under, er relevant i sammfunsdelens omtale av hovedgrep 1. Grønn og urban:

“Ved utbygging av nye områder, som for eksempel ved fortettinger, byutvikling og transformasjon, må kommunen sikre
gode uterom, grønne korridorer og nye parker og lekearealer for befolkningen ved reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler.”

Vi mener samfunnsdelens føringer åpner for en ytterligere reduksjon av tilgjengelig areal med nærturterreng per innbygger sammenlignet med vedtatte mål i KDP2 og areal per innbygger i Oslo kommune.

Det er også viktig at vi får tilstrekkelig med idretts- og kulturtilbud på Fornebu, slik at beboere ikke skaper ekstra trafikkproblemer ved å måtte reise ut/inn for disse aktivitetene.

I kommunestyrets beslutning om økt utnyttelse på Fornebu vedtok kommunestyret bl.a. følgende ramme:

“Det skal fremmes klare rekkefølgebestemmelser som sikrer at tilfredsstillende sosial og teknisk infrastruktur blir opparbeidet i tråd med utbyggingen.
Fornebu skal ha en like god dekning av idrett- og kulturtilbud somsammenlignbare boligområder.”

Allerede i KDP2s ramme med 6300 boliger på Fornebu hadde et radikalt underskudd av idretts- og kulturtilbud. Med en økning til mellom 9000 – 11000 på det gamle flyplassområdet alene i tillegg til fortettingen også i de tilgrensende områdene, så stiller vellet mange spørsmål til hvordan dekningen av idrett- og kulturtilbud skal anlegges med planens føringer om økt fortetting.

Nedenfor har vi i parantes oppgitt hva Lillehammer by har på noen sammenlignbare områder med 27 300 innbyggere og 8000 arbeidsplasser:

• Fotballbaner (11)
• Barnehager (26)
• Skoler – BS, US; VGS og privat (9, 3, 3 + 2)
• Ishall (1)
• Friidrettsarenaer (2)
• Sykehjem (186 plasser)
• Kino (1)
• Forsamlingshus (6 + mange foreningslokaler)
• Bo- og servicesentere (5)
• Bibliotek (1)
• Skytebaner (7)
  Ridebaner (1 innendørs / 1 utendørs)
• Klatrehall (1)
• BMX-anlegg (1)
• Paintballanlegg (1)
• Golfbane (1)
• Musikk-og kulturskole (1)
• Innendørs skatepark (1)
  

Mangel på fokus på infrastruktur som idrettsanlegg og fotballbaner har dere rapportert i 2014. Vi mener forholdet ikke blir mindre aktuelt i perioden fremfor oss. Ni til ti fotballbaner, et tilsvarende antall idrettshaller (Ref. Tippemiddel statistikk 2014 og gjennomsnitt for kommuner med over 40 tusen innbyggere) og ikke minst et nødvendig antall svømmehaller forsterkes av at politikerne nå mener at det skal bo 30 000 mennesker på halvøya, inkludert Snarøya og tilstøtende områder mot E18, pluss 35 000 arbeidsplasser. Her blir det et ekstremt vakuum i anleggstiden for å sikre alle arbeidstakere og beboere tilfredsstillende kultur- og idrettstilbud.

Dette vil bli forsterket av at knutepunkter langs Fornebubanen vil kreve fortetting, og det er ikke tilgjengelig areal for utendørs idrettsanlegg på Skøyen, Vækerø og Lysaker, og heller ikke mange svømmehaller og idrettshaller.

Arealstrategi
På grunn av Fornebulandets beliggenhet på en halvøy med begrensede inn- og utfartsmuligheter, betydning som rekreasjonsområde for tilreisende og beboerne, i tillegg til de viktige naturvernområdene stiller vi spørsmålstegn ved planens fokus på å styre utbyggingen mot Fornebu fremfor andre områder i kommunen med mindre sårbar natur, bedre dekning av nærturterreng per innbygger og bedre forutsetninger for å etablere gode bysamfunn rundt kollektivknutepunkt.

Utdypende merknader til videre arbeid i kommunen

En urbanisering av Fornebulandet vil kreve at kommunen:
● Sikrer og gir naturreservatene et bedre vern
Har samfunnsdelen tatt opp i seg anbefalingene i Planrådgruppens rapport om økt utnyttelse på Fornebu datert 07.03.2015 og vurdert konsekvensene av å øke utbyggingen for økt belastning på natur- og friområdene?

● Bidrar til å minske plagene ved gjess i parkene og badeplassene
Avføring fra gjess gjør Fornebus friområder utrivelige om sommeren og beboerne er bekymret for helsen til barn og husdyr som eksponeres for avføring fra gjessene. Det er viktig for oss at kommunen sørger for nødvendig beskatning av bestanden og at lekeplasser, strender og gang-/sykkelveier holdes rene.

● Lager en god plan for Gamle Fornebu kultursenter
Vellet stiller seg positiv til å samlokalisere kultur-aktiviteter rundt områdene ved Flytårnet. Området bærer pregav midlertidighet og bør utvikles til å bli en prioritert arena for kunst og kultur med rammer for langsiktighet og forutsigbar drift.

Gamle Fornebu kultursenter har lokaler for kunstnere, galleri/verksteder, kreativ næring (småbedrifter innenfordesign, arkitektur, foto, treskjæring mm). Vegg i vegg er landets beste produksjonslokale for storemusikk-/sceneproduksjoner. Området er godt egnet for utvikling av ett av landets beste samlokaliseringer avkreative virksomheter, der arealene kan utvikles til å bli attraktive produksjonslokaler. Kulturskolen kan utviklegode prosjekter der i samarbeid med de som arbeider der, og stedet kan utvikles til en attraktiv arena for kunst-og kulturinteresserte ungdommer som kan inspireres av kunstnerne gjennom f.eks. egne kurs og prosjekter.

● Utarbeide egne planer med sikte på tilrettelegging og selvhjulpenhet for eldre og pleietrengende påFornebulandet
Vellet savner konkrete planer eller strategier for tilrettelegging for eldre og syke- og pleietrengende i det videreplanarbeidet for Fornebulandet. Svært mange pensjonister fl ytter fra andre områder til Fornebu. På dette stadietav utviklingen av Fornebu, mener vi kommunen bør legge føringer for å utvikle fremtidsrettede og innovativeløsninger og tjenester for bistand og omsorg på Fornebulandet. Så langt vi kan se eksisterer kun en plan for engravplass på Lilløya.

● Planlegger for den økte trafikken en urban utbygging medfører
Allerede i dag har Fornebu i perioder store trafikale problemer. Det er viktig at kommunens overordnede føringer og videre arbeid sikrer en videreføring av rekkefølgebestemmelsen om at videre utbygging stoppes, inntil banen er på plass.

Arrangementer på et av hotellene eller når 25 000 tilskuere skal på konsert på Telenor Arena resulterer alltid i køer og problemer for de som bor eller jobber på Fornebu. 

Halvøyas ene inn-/utfartsvei og blindvei, fylkesvei 166 klarer ikke å ta unna. I dag tar Ruters busser unna maksimalt 3 000 passasjerer i rushtiden. Metrobanen er planlagt med ytterligere 6 000 passasjerer. Det sier seg selv at verken buss eller bane vil ta unna trafikken som vil skapes med anslagsvis 11 000 boliger på Fornebu og 35000 ansatte. Selv med metro og videreføring av dagens busskapasiteter, så vil trafikk ut og inn av halvø-øya være den kritiske faktoren for den videre utbyggingen.

Videre er det viktig at fergetilbudet videreutvikles. Dette tilbudet kan fleksibelt tilpasses Telenor Arenas arrangementer, for å unngå å forsterke Snarøyeveiens begrensninger. Videre representerer fergen en viktigberedskapsfaktor på halvøya med én utvei.

Ikke minst må det planlegges og legges opp til minst mulig bruk av bil på Fornebu. Parkeringsnormene må fortsatt stimulere til andre fremkomstmidler og de bilene som skal parkeres, må parkeres under bakken. Videre må det legges opp til nok el-billading i alle de nye sameiene som skal bygges ut.

Transport via fjordveien og Fornebubåteten må være en del av kommunens og områdets langsiktige plan. Den maritime fergetrafikken må videreføres og må i nær fremtid erstattes med elferge. Det maritime miljøet som fergen gir må sees i lys av hva dette kollektivtilbudet betyr for turistene, beboere og arbeidstakere på Fornebu. 12 minutter mellom Aker Brygge og Rolfsbukta er fantastisk, i tillegg til det et yrende livet som oppstår ved kaiområdene og i rekreasjonsområdene rundt fergetilbudet.

● Etablerer Innfartsparkering / sykkelstativer / bysykler / matebusser
Bærum kommune må ha tettere dialog med Ruter, de som planlegger buss-/metrostopp, fergekai og beboerne. Mange små grep som plassering av bysykler, sykkelstativer, matebuss til fergen og innfartsparkering kan redusere biltrafikken internt på Fornebulandet og trafikken inn og ut av fylkesvei 166. Det er også viktig at det er sikre sykkelstativer som hindrer innbrudd og som skåner syklene for dårlig vær. Fornebu S er et godt eksempel på tilrettelegging av sikker sykkelparkering. Technopolis og de nye busstoppene er alle eksempler på at ingen har tenk på sykkelbehovet på Fornebu.

● Etablerer nok og gode sykkel- og gangstier!
Gang- og sykkelstiene på Fornebu og til Lysaker må skiltes og merkes bedre. Trafikken vil øke kraftig, noe som før eller senere vil medføre ulykker og skader på de myke trafikantene.

For å skape et bærekraftig bysamfunn på Fornebu mener vi kommunens overordnede føringer bør sikre at avgjørelser tas på et kunnskapsbasert faktagrunnlag og viser igjen til Planrådsgruppens anbefaling om å gjøre en grundig evaluering av fase 1 av den snart fullførte utbyggingen på Fornebulandet for å sikre måloppnåelse innenfor kommunens fire hovedmål i et langsiktig perspektiv.

Kontaktperson for høringsuttalelsen fra Fornebulandet vel er Marthe Røgeberg, e-post:
marthe.rogeberg@gmail.com.

På vegne av Fornebulandet vel
Marthe Røgeberg