Det har kommet spørsmål om hvorfor Fornebulandet vel, Fornebupiloten, Foreningen for Fornebo vel, Fornebu Senioruniversitet, Fornebu kulturforum, Bærum kulturråd og Human-Etisk Forbund (Bærum lokallag) har tatt initiativ til en underskriftskampanje (https://minsak.no/sak/3046) for å sikre alle en tilgang til hele flerbrukshuset.
I dette innlegget forklarer vi hvorfor vi ber politikerne revurdere vedtaket fra 2019.
Endringer i lovverket
Opphevelsen av Kirkeloven 01.01.2021 innebærer at kommunens juridiske forpliktelser overfor Den norske kirke er fundamentalt endret. Inntil da var kommunen lovmessig forpliktet til å utrede kirkerom til den enkelte menighet kun basert på menighetens medlemstall. Denne forpliktelsen ligger til grunn for både intensjonsavtaler og foreløpige vedtak i saken. Dette er nå endret, og kommunen kan legge til grunn om det foreligger et faktisk behov.
Den muligheten må kommunen benytte seg av. I dag har Fornebulandet menighet en betydelig overdekning på kirkerom, dette ifølge kirkens egne årsmeldinger. Det er intet som tyder på at dette forholdet vil endre seg i overskuelig fremtid. For kirkerommene i Bærum kommune som helhet er overdekningen enda større.
Hva er spesielt med Fornebu?
Det bygges utelukkende leiligheter på Fornebu. Leiligheter med kun et felles oppholdsrom medfører behov for ekstra møteplasser, spesielt med hjemmeboende barn/ungdom. En leilighet er uegnet til øving på piano og akustiske instrumenter. Flere melder at barna dropper musikk da øvingsfasiliteter mangler.
Hele 20% av innbyggerne er under 13 år. Behovet for aktivitets- og fritidstilbud for barn og ungdom vil derfor øke raskt de kommende årene.
Frivilligheten opplever en økning i etablering av lag og aktiviteter og et tilsvarende økt underskudd på møteplasser, øvingslokaler og fremføringsscener. Senioruniversitetet, Torsdagsporten, vellet og sameiene opplever stor mangel på egnede møteplasser for sine aktiviteter.
Familier / vennegjenger trenger lokaler for markeringer av åremålsdager, kultur- og religiøse markeringer. Det må også tas hensyn til at de nye innbyggerne på Fornebu er i høy grad er ikke-vestlige arbeidsinnvandrere (25%), uten en kristen bakgrunn. 20% (Storøya) og 25% (Oksenøya) av barneskolebarna har 2 foreldre med fremmedspråk. I første klasse er dette 50%.
Fornebu er på mange måter annerledes, og dette må flerbrukshuset reflektere.
Initiativtakernes forståelse av kirkens behov og ønsker
Kirkens egen dokumentasjon av besøkstall for gudstjenester og kirkelige handlinger underbygger ikke kirkens behov for nok et vigslet kirkerom. Besøkstallene siden 2010 er jevnt synkende, og kirkelige handlinger er stabilt lave, selv i en periode hvor innbyggertallet har doblet seg.
Flere av de tilbudene menigheten ønsker, for eksempel kor, ungdomsaktiviteter og babysang, kan selvfølgelig dele lokaler i flerbrukshuset på lik linje med alle andre.
Et flerbrukshus for alle
Flerbrukshustomten er sentralt plassert, men har begrenset kapasitet. Areal er et knapphetsgode. Flerbrukshuset må tilrettelegges for reelt flerbruk slik at kommunens ressurser utnyttes godt og kommer alle innbyggere til gode.
Politikerne må ta innover seg at det er innbyggernes faktiske behov for et felles møtested som må legges til grunn for etableringen av flerbrukshuset, ikke historiske sedvaner eller utdaterte lovbestemmelser. Krav om egne dedikerte lokaler i et nytt flerbrukshus er ikke basert på reelle behov og representerer en motsetning til flerbrukstanken, bærekraft og deling av en viktig fellesressurs.
Flerbrukshuset må prioritere viktige tilbud til den raskt økende andelen barn og ungdom på Fornebu. Denne gruppen er utsatt og har svært få tilbud i dag, utenom idrett.
Det internasjonale Fornebu representerer et mangfoldig nasjonaliteter, kulturer og livssyn.
Lokalene i flerbrukshuset skal kunne brukes av alle – også kirken på lik linje med alle andre.